Oslo 14. - 15 september 2017

Honkfix: Veien til en topp dokumentar


(15 september, 2017 - 13:36)



NRK Radiodok har analysert sine egne gullkandidater og lærer bort «Honkfix» - 7 nøkler for en topp radiodokumentar. 

 

Prosjektleder i Radiodok Kjetil Saugestad mener at det ikke finnes noe fastlagt system for hvordan man lager de gode idéene.

 

- Kanskje har det mye med selve grunnidéen å gjøre.

 

Likevel må jo idéen ha et slags overbygg. Og historien må bygges ut med virkemidler. Og det er her «Honkfix» kommer inn.

 

H: Hovedperson

Du kan ikke fortelle en god historie uten en god hovedkarakter. Det er noe hovedpersonen vil oppnå, og så er det hjelpere, motstand, vendepunkt. Den klassiske narrative grunnstrukturen.

 

«Harald er 86 år. Halvparten av dem tilbrakte han i postens tjeneste. Et brev dit, en pakke dit. Først som pensjonist kunne han sette ideen ute i live. Det er flere milliarder som ikke har tilgang til strøm. Nå kan de få det.»

 

Slik begynner dokumentaren om Harald, 86 år, som tror han har funnet opp en helt ny energikilde, et evigvarende batteri.

 

«Men harald har dårlig tid. Kanskje har han bare et år igjen å leve. - Siden jeg var fem år så har jeg grubla. Nå orker jeg ikke mer altså. Nå må noen andre overta.»  

 

Historien jobber opp mot et klimaks. Vil Harald rekke å lansere idéen sin? Samtidig skjønner man at han ikke har funnet opp en evigvarende energikilde som vil redde menneskeheten. Det blir en historie om å tro, drømme, aldri gi seg og det å brenne for noe.

 

O: Overraskelse

Det behøves alltid et element av overraskelse i en god fortelling. Nye dører skal åpnes, som tidligere var lukket. Et eksempel som treffes fram er dokumentaren om Aurora og Oddbjørn: «Av barn og fulle folk». Her er det lille Aurora som samtaler med gamle alkoholiserte Oddbjørn.

 

«- Det er polsk, og det er veldig godt. I alle fall for meg. - Er det øl? - Nei, det er brennevin. - Hva jobbet du som før? – Hvor lenge siden er før? Jeg har jobbet i 40 år som skuespiller. - Oi, var du kjendis? – Ja, jeg har vært kjendis. Det er ikke noe å trakte etter.»

 

Overraskelseselementet ligger i Oddbjørns fortid som skuespiller.

 

- Samtidig kan du som lytter fornemme at han fortsatt er skuespiller. En dranker som agerer for mikrofonen, sier Radiodoks Kjetil Saugestad.

 

N: Noe står på spill!

«- Åh shit, å i hælvette. Tung pusting. - At Tore, den storrøykeren skal hoppe ut herfra, virker som galskap. - Åh steike. Fantastisk at skydekke begynner å lette nå. Du begynner jo å gråte bare du ser dette.»

 

Espen Thoresen er med Tore opp i «Stormfulle høyder». Han forteller at han alltid bestemmer seg idet han står på hoppkanten.

 

«Jeg ber alltid til min høyere makt. Som jeg velger å kalle gud. Jeg legger alt i hans hender.»

 

Tores plan er altså å basehoppe.  

 

K: Konflikt

Kjetil Saugestad snakker om at det ofte er de nære konfliktene som fungerer best, de vi kan overføre til våre egne liv. For eksempel en far og en sønn. Bjørn sr. og Bjørn jr. Og en Bjørn jr. som begynner å gå lei av fars forventninger og mas.

 

«Jeg er jo tross alt 37 år!»

 

F: Forandring

Enhver historie har et klimaks og et vendepunkt. I radiodokumentaren «Hvem ble lurt av Thomas Quick?» består selve forandringen i at hovedpersonen er en annen enn den man først trodde.

 

Thomas quick var dømt for 8 drap. Quick var ansett som nordens verste seriemorder, og i sju år holdt han fast på sine tilståelser. Så møtte han Sture Bergwall som ville lage dokumentar. I desember 2008 bli bomben sluppet på SVT i beste sendetid.

 

- Jeg har ikke drept alle disse, tilstår en gråtende Thomas Quick.  

 

I: Identifikasjon

«Vi hadde vært på Tenerife. Bestemor, tante, søstera mi og jeg. Da vi kom hjem hadde det vært fest i leiligheten. Masse tomflasker på bordet. - Det er 38 år siden Bente så moren sin sist. Hvem er moren til Bente, og hvorfor bare forsvant hun?».

 

I en historie som den om mamma’n til Bente, «Hun bare forsvant», er identifikasjon er kraftfullt element.

 

- Hva om dette hadde skjedd noen jeg var glad i, eller meg selv? utdyper Kjetil Saugestad. - Den fortvilelsen ved å være i noe sånt er vanvittig lett å leve seg inn i, og da blir det en sterk dokumentar ut av det.

 

X-faktor

Sist, men ikke minst; Det unike og særegne ved en historie. Noe som bringer ulike dimensjoner inn i fortellingen. For å illustrere x-faktoren blir «Pianomannen» trukket frem som illustrerende eksempel, fortellingen om en mann blir funnet alene på en strand.

 

«Ingen vet hvem han er, men avisene kaller han bare pianomannen. Han hadde på seg dress da han ble skyllet i land, men han var søkkende våt, og alle lappene var klippet ut av tøyet.»

 

Plutselig dukker Anette Groth opp som en kommentarstemme.

 

«Hva gjør du her? - Nei, jeg tenkte at jeg hadde lyst til å være med.»

 

- Jeg hadde sikkert ikke applaudert den idéen i utgangspunktet, med Anette Groth som supplerende kommentator. - Men man kan ikke vite hva som funker før man hører det, sier Kjetil Saugestad. 

Søkeskjema


Følg med!

Motta vårt nyhetsbrev, skriv inn din mailadresse her:
Opprett ny konto
Følg oss på