- Google Assistent har kommet til Norge og finnes nå også på norsk. Denne nye typen teknologi er allerede på god vei til å revolusjonere både hvordan vi lytter til radio og hvordan vi lever livet vårt.
Denne sesjonen har fire talere og først ut er Siri Gomnæs Børsum, leder for digital transformation i Google i Norge. Hun starter med å poengtere hvor viktig teknologi er for samfunnet, både økonomisk og sosialt. Hun sier at vi ikke går online lenger, men vi lever online, hele tiden.
Tilgjengeligheten av å ha hele verden kun et tastetrykk unna har gjort noe med oss, og det har gjort oss kravstore. Forbrukerne har fått en smak av en enkel hverdag hvor denne tilgjengeligheten er normalisert og av den grunn har også forventningene til forbrukerne økt. Videre snakker hun om den historiske utviklingen av det å søke etter informasjon, fra å kun få tekstbaserte svar, til å få blant annet bilder og videoer som det beste svaret på spørsmålene våre.
Nå er det neste steget at alle har en personlig assistent i lomma. Forbrukeren har forandret seg til å være utålmodig, forbrukerne vil at jobben skal bli gjort for dem og de er nysgjerrige. Forbrukeren har tatt kontrollen over hvordan teknologien utvikles. Dette behovet blir nå dekket best av telefonen. Hun beskriver hvordan hun kunne bruke telefonen til å bestille en bil til dit hun ville med Über og kunne bestille kaffe på Starbucks-appen og plukke opp varm kaffe uten kø. Det er denne tilgjengeligheten som teknologisk utvikling også fokuserer på når det kommer til Google-assistenten.
Stemmegjenkjenningsteknologi gjør det lettere å multitaske fordi du ber telefonen din eller en smart-høyttaler om å utføre en oppgave som man tidligere måtte gjort med tastetrykk. Den software’en som Google har skapt er det flere instanser som bruker til å produsere sitt eget materiale på Google assistent. Tre av disse holdt foredrag under denne sesjonen.
Den første var Kjartan Michaelsen, konseptutvikler hos NRK.
Lære, Leke og Snu i Tide åpner han sitt foredrag med. Det de gjør i NRK er å videreutvikle den teknologien som Google har utviklet. NRK har en egen stemme du prater til som er annerledes enn google sin, og du kan bla igjennom podcaster, nyheter og radio ved å prate til telefonen din isteden for å klikke og sveipe deg igjennom nettsider og podcast-apper. Det er veldig tydelig fra både google og NRK at de har lyst til å gjøre brukeropplevelsen enklere ved å bruke stemmegjenkjenning.
Etter NRK er det Jan Thoresen fra Sol sin tur.
Hans synspunkt er at dette kan være med å hjelpe nyhetsnettsider til å appellere mer til hver enkelt forbruker. At du skal kunne lese de nyhetene som er viktige for deg og ikke kun de avisen har valgt at du skal lese. Hans synspunkt om at DAB ikke er like relevant som disse smarthøyttalerne kommer tydelig frem når han sammenligner at du kan få de til samme pris, men at «DAB er enveis, voice er toveis» Og nemlig med smarthøyttalere så er det lettere for instansene som gir ut nyheter kan personalisere nyhetene etter hva du spør om i din smarthøyttaler.
Til sist snakker Rune hafskjær fra P4-grupen
Han har et veldig tydelig budskap når det kommer til disse smarthøyttalerne, og det er at de ikke er smarthøyttalere, men heller smartradioer. Dette er et apparat hvor du har tilgang til alle radiokanalene og du kan få tilgang til dem ved å fortelle den hva du vil høre på. Ved å lære lytterne at dette er en radio mener han at langt flere vil høre på radio i fremtiden. Dette begrunner han ved å vise til en undersøkelse gjort i statene hvor det viser seg at langt bruker lyd hjemme når de har en smarthøyttaler. Han viser også til at de fleste hører på musikk eller radio når de først hører på lyd, og at bruken av høyttaleren øker jo lenger den er i huset. Dette mener han er positivt for alle kanaler.
Til slutt presenterer han det han ser som den største problematikken med disse smarthøyttalerne. At det skaper en barriere mellom radiovert og lytter. Det er altså en smarthøyttaler fra et annet selskap. Radioen må gå igjennom et produkt fra Google, Apple, Amazon o.l. Hvor det da er mulig at disse typer firmaer kan mediere det som blir sendt.
