Anders Haaland-Dahl inviterte personlighetene Vidar Lønn Arnesen, Jan Dalchow, Bjørn Faarlund og Jill Bottolfsen til mimring over hvor god radioen var før. Det ga mersmak!

«Alt var så mye bedre før!» og kanskje var det det? Rådet fra de mimrende radiofolkene som var på scenen på åpningsdagen av Radiodager før helgen var ikke i tvil om at den gode samtale, ekte menneskelig interaksjon og litt mindre strikt formattering fungerte godt før og helt sikkert ikke hadde vært skadelig i større omfang i dag heller.

Anders Haaland-Dahl, som ledet seansen, hadde funnet frem flere lydopptak og videoer som gjorde at en time og et kvarter ble både underholdende, informerende og interessant. Det første opptaket, som bragte smil og humring i salen, var det aller første opptaket gjort på NRK fra 1933. Det var sendinger før dette også, men dette var første gang noe var festet til bånd. Det var et opptak av en samsending mellom Norge og Sverige på hver sin side av Svinesund, med klassiske sitater som «vi er så nærme at jeg nok kan rope til ham». 

Radioen har selvsagt utviklet seg siden den gang, men det skjedde ikke stort i måten NRK laget radio på før jyplingen Vidar Lønn Arnesen kom til NRK og foreslo å lage et program med popmusikk hvor ungdom valgte ut låtene og stemte dem frem. Det ble dog en realitet og «Ti i skuddet», en institusjon i flere tiår, var født.

Med seg til Radiodager hadde Vidar Lønn Arnesen med seg mer enn gode minner, han hadde også en pose med de gamle originale mentometerknappene som ble brukt da skoleelevene i studio skulle stemme på sine favoritter. Vidar synlig stolt av programserien, og det har han jo all grunn til - de andre i panelet kunne nemlig fortelle at nettopp hans program hadde inspirert dem i sin søken etter en radiokarriere.

Jan Dalchow, kjent som den dype stemmen som sa Radio 1 på 80- og 90-tallet, fant seg også til rette i en av de komfortable skinnstolene som var satt frem. Karrieren hans har vært mest synlig, eller hørbar, for folk gjennom hans virke som Radio 1-stemmen, og det var slik han ble introdusert i et lydklipp. I likhet med Vidar startet han sin karriere med å lytte på radioen, og det ble etterhvert til superlokale radiosendinger gjennom telefonkabler og små høytalere han hadde tatt ut av gamle defekte TV-apparater. Naboene på Vestli likte nok tilbudet, men volumknappen ble styrt av programleder Dalchow på gutterommet.

Sammen med P4s Bjørn Faarlund ble det mimret om Radio 1s storhetstid på slutten av 80-tallet. Dengang de brøt reklamemonopolet og mer enn gladelig spilte Coca Cola sine reklamespotter mange ganger mer enn de hadde betalt for. Eller den gang de reiste til Kilimanjaro for å sende fra Afrikas høyeste fjell akkompagnert av video som blant annet viste Kristian Valen som slakt nedenfor en av hyttene i fjellet. Det var bare Bjørn Faarlund som maktet å karre seg helt til topps.

Jill Bottolfsen er den første europeiske kvinne som har tatt seg til Nordpolen, og sammen med blant annet Jan Dalchow og Stein Johnsen var hun en av dem som også gjennomførte den første radiosendingen fra polpunktet - enda en av de ting som ble gjort i lokalradioens barndom. Jill har dessuten hatt den tvilsomme ære å vekke Blitz-huset etter at disse hadde sprayet ned pelsbutikker i hele Oslo. Jill var forøvrig iført mors mink, men fikk bare beskjed om å tie stille der hun ropte og skrek for å få oppmerksomhet. Blitzere sover nemlig på morgenkvisten.

Det kan se ut til at mimring burde bli en fast post på Radiodager-programmet - for det var en sjeldent lydhør forsamling som lot seg fascinere av både historier, lyd, video og meninger. Konklusjonen var heller ikke upopulær. Når det kom til hva man kan lære av de gode gamle dager var panelet enige om at det ikke er dumt å se bakover i tiden og finne ut hvorfor det var god radio da. Om det er det sosiale, mangelen på sådan, formattering, reklame eller bare moderne tider som har endret oss ble de ikke enige om, men alle var saktens enige om at fortiden slettes ikke er et utrivelig sted og gjerne et man kan se til nå også.