Det er ikke alltid at alt er like artig, det har Harald Eia selv opplevd med noen av sine sketsjer. Men han gir seg ikke av den grunn. Som Trond Kirkevåg en gang sa: “Noen ganger funker det, noen ganger funker det ikke”. Rådet Eia gir oss er å ikke tenke for mye, bare kjøre på og gjøre det.

Del på Facebook

Hvordan være morsom på 1-2-3-4

Eias oppskrift består av fire hovedpunkter. Men dette er ikke som en kakeoppskrift hvor du er sikret suksess hvis du følger den til punkt og prikke. Det er mye det kommer an på, og det viser seg også at alt har en sammenheng for det ene overlapper det andre og det tredje går egentlig under både det første og det fjerde punktet. Men altså: det hele dreier seg i bunn og grunn om at publikum må tro; det betyr mye hva mennesker oppfatter som sant uten å vite det selv og av den grunn legger inn følelser. Følelser må til. Det styres av underbevisstheten. Den firepunkts lista ser omtrent slik ut:

• Emosjonelt sant
• Tekst og undertekst
• Latteren må tro det er sant
• Seeren må vite alt

Emosjonelt sant

For at noe skal være morsomt må det oppleves som emosjonelt sant. Eia bruker sketsjene med opprinnelse i programmet Ut i Vår Hage som går ut på at dansk er så vanskelig å forstå at selv danskene ikke forstår hverandre, som eksempel her. Nordmenn opplever dansk som et litt rart og vanskelig språk, og sketsjene blir morsomme fordi dette er noe man kjenner seg igjen i emosjonelt.

Tekst og undertekst

Handlingen er det som sies og man later som er sant. Samtidig er underteksten der, som ikke sies, og det er den som gjør at det blir morsomt. Det er underteksten som er det virkelige, men med en gang underteksten sies går lufta ut av ballongen og det blir ikke morsomt. Eksempelet her er sketsjen med en bukseløs Kristoffer Schou som gjennomfører intervjuer med kjente personer mens ting foregår under bordet. Intervjuet foregår som et vanlig intervju og det som skjer under bordet nevnes ikke med ett ord av noen. Underteksten er det som er virkelig mens teksten er det som sies og man later som er handlingen.

Latteren må tro det er sant

Sketsjen må legges opp slik at følelsene tror på at det er sant selv om man vet at det er en sketsj. Det må føles sannsynlig at det kunne skjedd.

Seeren må vite alt

Kommentaren “Jeg liker ikke når det er overtydelig” betyr egentlig at man ikke liker at underteksten sies. Da går lufta ut av ballongen igjen. Seeren må vite alt; hva karakterene man bruker lider av eller er ute etter, hvis ikke er man ikke med på hva som er det morsomme.